Finnmark 2008   Torsdag 13.03 kl. 08.55 Da var Finnmark 1000 km over også for Elisabeth og Snorre. Begge to måtte bryte i Neiden II, da var 607 km tilbakelagt (omtrent som lange Femund mao). På Finnmarksløpets sider forteller Elisabeth om syke hunder. Det er foreløpig ikke kjent hva som er årsaken til at Snorre har brutt. Uansett det var synd men morsomt så lenge det varte.   Onsdag 12.03 kl. 0845 For de som har vært inne på siden i løpet av natta, må vi bare beklage at nettet har vært kranglete og derfor kommer nyheter fra i går kveld først nå. Vi takker for interessen dere har vist! Johanne har dessverre måtte bryte 4 mil fra mål, bikkjene stoppet på nytt etter at hun forsøkte å dra ut fra Joatka for andre gang. Nå var det tomt for både ekstrafor og krefter.   Like før midnatt 11.03 Tekstmelding fra Hilde M gir svar på hvorfor hun måtte gi seg. Hun var en av de som hadde fått diaré på hundene, og et par var skikkelig dårlige. Det var synd, men hun har bestemt seg for å starte igjen til neste år. Det er bra!   Rica Hotell 23.12 Rykteflommen er tydeligvis større ute på sjekkpunktene enn i sosiale lag på hotellet. Så her er det ikke mye nytt å melde, bortsett fra at vi har møtt et profilert medlem av Oslomarka som er blitt forlatt og etterlatt i Alta, etter at kjøreren han handla for brøt og reiste sørover. Dette medførte at han ikke fikk ladet mobiltelefonen sin da laderen var i bilen. Presidenten tilbød seg å hjelpe og har nå adoptert telefonen, men ikke mannen, over natta. Han ba om at hun skulle levere telefonen i resepsjonen med beskjed om at den skulle utleveres til Bjørnar Andersens forlatte.   Vi møtte dessuten også en hundekjører med handler, begge medlemmer av Mush, på vei ut fra banketten, da handleren svingte naturlig inn mot mushers pub. Kjøreren grep straks tak i armen på sin handler og sa vennlig, men bestemt: Ikke inn her nå … Handleren så litt forvirret ut, men rettet seg lydig etter henstillingen.   Alta sentrum kl. 18.05 Seiers-sermonien for Finnmark 500 har så vidt kommet i gang da Geir sniker seg inn bakveien. Sikkert femti mennesker har funnet veien til sermonien i tillegg til kjørerne, og den har et høytidlig preg over seg (helt til kjørerne begynner å uttale seg for det er nok ikke alle småbarns-foreldre som ville blitt imponert over språkbruken blant hundekjørere). Sermonileder Hans Petter Dalby tar seg god tid og intervjuer alle kjørerne som til nå er kommet i mål. De fleste forteller om et tungt løp i år, men alle er likevel fornøyde. Vi får vite at Robert N. underveis i løpet hadde senket ambisjonene da det ikke gikk like bra som han ønsket. Han forklarte dette med at han hadde gjort en generaltabbe da han valgte rødt belegg. Det endte, som de innvidde allerede vet, med at han måtte ta en ikke-planlagt pause. Ikke alle har nådd til mål, og vi venter fortsatt på Johanne på 500 km, og ser at Elisabeth kjører seg oppover på lista på 1000km. Elisabeth er kommet opp på 13 plass, og vikar-nettredaktøren for Hakadal satser på en plass for Elisabeth blant de ti på topp ... Ryktene sier Johanne har snudd og dratt tilbake til Joatka for å hvile mer, før hun setter i gang igjen. Det er tæl i den dama for hun gir seg ikke så lett. Banketten begynner kl. 1900 og rykter som spres der og på mushers pub like etterpå, vil komme her etterhvert. Gå ikke glipp av siste nytt fra Finnmarksløpet 2008. De beste eller verste nyhetene kommer på denne siden. Mens vi venter -nok en gang Kl 16.20 Johanne har bestemt i samspill med bikkjene å ta ut en lengre hvile ca 4 mil før mål. I følge handler har hun ennå ikke begynt å bevege seg. Han skulle imidlertid ta en sjefsavgjørelse på at hun får ta beina fatt de neste 2 mila over vidda før det begynner gå nedover mot Alta så hun kan rekke banketten i kveld. Så mens vi venter kan vi melde at Germano fra Italia, også med reinrasa SH har kommet til mål. Johanne har kjørt mye sammen med han da hun har hatt problemer med ledere som ikke vil gå. Germano meldte at løpet hadde vært hardere enn han hadde forventet, men at hundenes ve og vel kom først. Hundene så da også ut til å være i godt hold, og myke og fine i bevegelsene selv om de var slitne.   Kl. 12.11 Robert er i mål! Han var fornøyd med turen selv om han hadde tatt en kontrollert "parkering" mellom Jergul og Jotka. Han hadde satt ned ankeret og foret bikkjene, og lagt seg til å sove noen timer når han så at bikkjene begynte å gå dårlig. Ellers etterlyste han styringsmuligheter av Snorre-sleden når man ligger på sleden! Men man ligger ikke på sleden, gjør man vel??                   11.mars 2008, kl. 12.00   Hurra, førstemann fra Hakadal er i mål! Kl. 02.00 presis galopperte Mars og LaLinja over målstreken, og en sliten men fornøyd Geir kunne konstatere at de visstnok ikke klarte å kjøre seg opp blant de topp fem, men at niendeplassen smakte vel så godt. Og puljen bak ble holdt på behørig avstand. Det skulle gå nesten 2 og en halv time før neste målgang, da Knut Olav Grimdalen fulgte etter. Bikkjene virket fremdeles muntre og Geir måtte stå med begge bein på matta på vei til bilen for å holde farten nede. Og alle spiste som om de ikke hadde sett en matskål på en uke (med tanke på hvor mye snack og fôr som ble levert tilbake fra depotsekkene begynner man kanskje å lure…?). Nå har både bikkjene og kjører fått seg noen velfortjente hviletimer.   Nestemann inn fra klubben ser ut til å bli Robert. Han startet ut fra Jergul bare drøye tre timer etter Geir, men det har gått smått over mot Joatka. Og nå har han også Johanne Sundby i hælene! Hun passerte Joatka i dag morges, og har tatt inn på Robert jevnt og trutt.   Hilde har brutt i Jergul, vi får komme tilbake med detaljene senere.   Kl. 21:36, Alta Geir melder om passering av sjekkpunkt Joatka  nesten 3 timer etter første spann og mener at det går bra. Nå er det bare drøye 5 mil igjen til mål, og hvis han klarer å holde farten kan vi nok ta ham imot i 3-tida tidlig i morgen. Dermed vil han rekke både en kjapp dusj og den formidable frokosten her på hotellet! J   Kl. 21:00 Rica Hotell Alta Litt dårlig nett-dekning i Jergul, så oppdateringa går litt sløvt, beklager. Her begynner det nå å bli kjempespennende på vei mot mål for 50-mila! I skrivende stund har 7 spann passert Joatka II, og Jan Vidar Dahle har passert både Ole Wingren og Katy Meier! Imponerende fart på vei til Joatka II med 13.0l km/h i snitt og 7 bikkjer i selene. Katy kjører med 6 bikkjer, Ole er nede i 5 ut fra Joatka. Geir har kjørt ut fra Jergul som nummer 9, nesten 2 timer etter Katy, bikkjene virket friske etter 6 timer i halmen. Frem til plass 4 er det bare en drøy time…Sterke sluttspurter har vi sett før fra dette spannet, så her er det fremdeles noen muligheter for å klatre litt oppover. Oppdateringsknappen på datamaskinen begynner å bli slitt J   Robert har måttet bytte litt ledere underveis til Jergul, men kom seg som sagt frem og har hvilt, og er nå på vei videre, ut Jergul kl. 17:02 som nr.14, 7 bikkjer er med.   Johanne har forlatt Karasjok litt over kl. 11 i dag med 7 bikkjer, Hilde er fremdeles i Karasjok, kjørte inn kl. 16.56.   Hittil er det ikke mindre enn 21 spann som har brutt her på 50-mila, og når man spisser ørene får man høre mange forskjellige grunner fra de enkelte handlerne. Noen ”måtte” gi seg fordi ”bikkjene bare pisset og dreit”, andre hadde ikke nok friske bikkjer igjen til å fortsette. Den mest originelle versjonen har vel sitt opphav i en skikkelig magesjau hos kjøreren, men har under tiden utviklet seg til en fantastisk historie der ukjente drikkevarer servert fra ”innfødte” langs løypa spiller en større rolle.   På 100-mila har Elisabeth fått en diger hund i sleden på vei til Skiipagurra. Hun fortsetter etter 16-timers hvile pluss tidsutligninga med 10 hunder mot Neiden som nr 18 i løypa. Snorre har ankommet Skiipagurra litt før halv 10 i dag tidlig med fullt spann, og har fremdeles ikke kjørt videre. De fleste kommer til å ta 16-timershvilen sin enten her eller i Neiden I, så etter det blir det enklere å se hvem som faktisk leder her.               Mandag 10.mars 2008, kl. 03.30, Jergul Fjellstue Også for Wien er turen over denne gang. Skulderen hans begynner å streike igjen, og dermed er spannet til Geir nå redusert på fem bikkjer som trekker pluss en blindpassasjer, ifølge kjøreren selv. Bikkjene var imidlertid ikke seine om å legge ut på neste leg etter litt over 4 timers hvile. Johanne er på vei mot Karasjok med fullt spann, og likeså Robert Nilsen. Strategien hans med kjempelang hvile i starten har vist resultater. For etappen til Levajok brukte han bare 8 minutter ifølge Finnmarksløpet sine sider! Her går det unna, med andre ord. Hilde har kommet seg til Levajok og hviler nå. Handlerbilen har flyttet seg til neste sjekkpunkt Jergul, og tar noen timers hvile den òg. Det har begynt å snø…     Kl. 17.15, Karasjok, på Bivdu pizzeria (godt gjemt bak Statoil i rundkjøringa) Det går faktisk an å få en pizza på et kvartér her i Karasjok! Vi har inntatt røde hjørnesofaer, nyter den kjempegode maten og kikker litt på væreutsiktene og over til Alaska, mens vi venter. Alle dere som er på vei hit, sjekk det lille litt slitte huset bak Statoil, står et skilt på veggen, ”café”. Sola har varmet Levajok i hele formiddag, gradestokken har steget til minus 6 i løpet av de siste timene. Katy Meier har som forventet kjørt ut først av 8-spanna, fulgt av Ole Wingren, Arnt Ola Skjerve og familien Megård. Geir oppdaget at Venus ikke er helt i form, så hun er nå med oss på bilen. Kl. 14.29 kjørte et sprekt 7-spann videre på de drøyt 8 mil på elva mot Karasjok. Både Knut Olav Grimdalen og Bjørn-Hugo Kristoffersen hadde ventet på dette og prøvde å henge seg på, men helt vellykket ble det ikke. Bjørn Hugo sine bikkjer måtte overtales en stund, før de etter hvert fulgte Grimdalen sine ut på løypa. Grimdalen hadde i all hast glemt å løsne oppstallingsankeren og fikk dermed en noe sein start. Ga dette Geir en stor nok luke? Om noen timer vet vi mer. Denne etappen har rykte over seg å være drøy, siden løypa følger elva fra krok til krok. Fra bilen har vi god utsikt over traséen mens vi kjører mot Karasjok. Uten kikkert er det ikke lett å se hvilket spann det er vi passerer. Har ikke denne kjøreren en rød jakke? Er dette Katy Meier? Men hvem er så dette som ligger enda litt lenger fremme?   Snorre har kommet inn til Levajok etter å ha hvilt noen timer på sporet. Handlerteamet hans forklarer at mannen er meget folkesky og dermed ikke er lett å få inn i sjekkpunkt, men nå ligger han altså i en god seng i den nye bilen og nyter noen timers velfortjent søvn. Elisabeth har sovet ferdig og er på tur videre nordover mot Skiipagurra, etter å ha satt igjen en hund.   Johanne har kommet inn som nummer 32 og begynner å kjenne igjen bikkjene sine, som visstnok skal ha manglet litt av gnisten på den forrige etappen. De har fått mat og halm, og når også kjøreren har hvilt seg litt, legger de snart ut mot neste sjekkpunkt igjen. Hilde er ennå ikke kommet, men kanskje enda mer etterlengtet er mannen med den store lua, Robert N. Handlerne hans har stått siden tidlig morgen og ventet og regnet med ham hvert øyeblikk! Værrapporten melder noe snø til kvelden og temperaturer rundt 8 minusgrader frem til gryninga, så skal det bli varmere igjen.   09.03.2008 kl. 10:30, Levajok En lang natts kjøring mot dag... Gradestokken har krøpet ned til minus 14 igjen i løpet av natta. Sporet over til Levajok har med unntak av de siste 3 mil inn vært kjørt opp med beltevogn, så her var det god såle og bortsett fra noe igjenføyka partier greit å kjøre i. Katy Meier kom først frem hit i halv sju tida, fulgt av Jan Vidar Dahle og Geir cirka en time etterpå. Geir er fornøyd så langt, bikkjene går bra og spiser. Skal man tro den ofiisielle resultatlista fra Finnmarksløpet så har Robert tatt nesten en tolvtimere på Skoganvarre og kjørt derfra for en drøy time siden, med alle 8 hunder.   Også Hilde er underveis mot Levajok med fullt spann etter litt over 8 timer i halmen. Johanne og Siberian-gjengen har forlatt Skoganvarre i halv to tida i natt etter en drøy tre timers pause og får sikkert en flott tur over hit i solskinn. Levajok er siste sjekkpunkt der spanna fra begge klassene hviler noenlunde samtidig, heretter legger 100-mila kursen nordover mot Skiipagurra, mens 50-mila snur mot Karasjok og således er nesten halvveis i løypa. Elisabeth har kommet inn kl. 10.21 etter 6 timer og 48 min, Snorre er fremdeles på vei hit, og kan vente seg en noenlunde ryddig bil, etter at handlergjengen har fjernet smulene fra senga etter frokosten.       09.03.2008, litt over midnatt på vei til Levajok Geir har forlatt sjekkpunktet med alle 8 bikkjer, og virker ved godt mot. Det ble en drøy tur over mot Skoganvarre med en del løse spor etter væromslag. Nå er det bare rundt 6 minusgrader. Snorre har kommet og bare samlet inn depot for å sende handlerne sine rett videre mot Levajok. Johanne, Robert, Hilde og Elisabeth er fremdeles i halmen.     Kl.18.00 Skoganvarre. Geir har sendt en melding om at det går meget rolig for seg ute i sporet. Det begynner å bli mørkt, og de første spanna er ventet inn om en drøy time. Sjekkpunktet ser ut til å bli bra i år, alle handlerbiler har fått parkeringsplass nede på isen med utsikt over sjekkpunktet! Oppstalling skjer etter startnummer, og depotsekkene med fôr og halmballene ligger allerede ved pålene.       08.03.2008, etter start Alta Spannene har kommet seg vel av gårde i strålende solskinn! Dette blir en flott tur over vidda. Allerede i 6-tiden begynte dagen for de fleste, siden innkjøring på oppstallingsområde åpnet kl. 08.00, og alle måtte være inn før kl. 10.00. Femti-mila skulle starte først, og både Johanne og Geir lå med startnumrene 7 og 8 tidlig i feltet. Da ble det god tid til å pakke sledene.   Kvelden før kvelden Fredag 7. mars kl 2130 Alle har fått startnummer og spist godt på Rica Hotell. Startbanketten er en flott, men noe langdryg hendelse. Slik blir det når det er nærmere 100 kjørere og sponsorer, kommune og arrangør skal få sitt. De fleste nærmer seg vel til å bli så klare som de kan bli. Vi må tidlig opp i morgen da vi må ha pakket ut av hytta og være nede i Alta sentrum ca kl 8 for innkjøring til parkering. Ellers skjer det alltid noe med så mye folk og bikkjer samlet, og ikke minst kjøretøy over lange strekninger. Ting begynner vel å ordne seg for Johanne tror jeg, selv om hun ikke vet hvordan hun skal komme hjem til Oslo ennå. Elisabeth derimot oppdagen at en hund var halt under siste lille luftetur med sleden i dag. Hun får derfor sendt opp en bikkje med Arne som kommer med fly i morgen. Hun har bare tatt med 12 hunder og syntes det var litt lite å starte med 11 hunder på 1000km. Det er langt, og det kan være godt å ha noen hunder å gå på! Ellers lånte jeg akkurat bort en hund til Åshild Bye, hvor en bikkje hadde tygd på glasskår og måtte syes inne i munnen! Robert N hadde videre en liten diskusjon mellom hundene og en rift i en pote gjør at han ikke kan starte med en av side favoritter. Surt sånn rett før start! Han har imidlertid med seg reservehund slik at det ordner seg. Det er nok ikke slutt på at ting skjer etter at vi kommer oss avgårde i morgen! Følg selvsagt med på Finnmarks side sider www.finnmarkslopet.no Det er lovet halvtimes sendinger hver dag som blir lagt ut kl 8 på NRK sine sider. Det vil selvsagt kunne ses på andre tidspunkt også.        Vel framme - nesten Torsdag 6. mars kl 0815 Da har de fleste av klubbens kjørere innfunnet seg på Strand camping. Hilde M har kjørt uten handler hele veien opp, men er så klar som hun kan bli. Som rookie er hun naturligvis spent. Hun har det også mer travelt enn veteranene da hun også må være med på et langt, men viktig rookiemøte. Heldigvis får hun god hjelp av snille naboer under selve løpet. Ellers ligger Robert N på en uisolert sommer hytte hvor den ene panelovne ikke klarer stort mot de minus 17 som vi hadde i natt. Men det er bedre enn telt sikkert, som var alternativet. Snorre har fått plass i leiligheten til Elisabeth og Per Olav så han har det sikkert flott og varmt. Etter at Elisabeth har gått over i 1000 km klassen har de store spann og store biler der borte. Per Olav rapporterte at veien gjennom Norge ikke hadde vært spesielt morsom med mye glatte partier. De har lånt to bikkjer av Erle og Gorm og har derfor ikke kunne kjørt gjennom Finland. Men fram kom de. Det er verre med Johanne S. Hennes bil har fått problemer i Bardu? Og vi er ennå ikke helt sikker på hvordan vi skal få henne opp til starten. Forhåpentligvis ordner det seg. Irene og jeg hadde en kjempeflott og enkelt tur gjennom Sverig og Finland. Vi sov 2 hele netter på vei opp, den ene på hotell, og kom fram uthvilt og blide både bikkjer og folk til Stand camping til lunsj i går. Flere av oss har fått tatt en liten luftetur med bikkjene opp til Sorrisniva, hvor omstarten på 1000 km skal foregå. Opp dit fra Strand er det ca 20 km tur retur på lette og fine spor på Altaelva med spor rett ut fra campingen. Været er strålende med sol, vindstille, stjerner og nordlys. I sola blir det bare et par minusgrader, mens det om natta har som sagt vært rimelig kaldt. Det er meldt litt varmere og litt vind, men ellers tror jeg det i alle fall for 500 kjørerne blir flotte forhold. Geir PS Johanne har kommet seg til Alta med lånt bil, om enn noe demotivert og sliten. Det er lenge til starten og det pene været retter nok på det.     Siden ble lastet i løpet av 0,015 sekunder. Denne siden er vist 2836 ganger.